Bilder til min mor

Jeg har akkurat feiret min mors 80 års dag og tenkte på hvor lite bilder det ble tatt under festen. Jeg tenker på min video kamera som jeg slenger rundt slik at jeg får det på film når jeg gjør andre ting.

Det er ikke mye bilder vi printer ut lenger. Jeg har noen av barna i noen album, men det var før jeg fikk dem inn på data. Da ble det slutt med papir og etter hvert ble det slutt med å sitte å se på egne filmer og bilder og nå orker jeg ikke å styre med noen ting og forventer at det er alltid noen med en mobil i nærheten.

Konklusjonen er at i fremtiden, om vi liker eller nei. Kommer vi ikke til å ha bilder i våre album, men kanskje sparer noen av oss på disse gamle bildene fra gamle mennesker som viser dem kled til anledningen?.

Jeg forsøker å finne svar som sklir gjennom mine hender, opptatte med hverdagen. Bildene ligger og støver og minnene glir gjennom og ut av hukommelsen, for å komme tilbake hver gang bildene tilfeldigvis dukker frem, når jeg leter etter andre ting.

Nå vil jeg samle disse ting. Ting som gir meg hukommelsen tilbake. Ting som får meg til å reise i tid. Frem og tilbake, med minnene. Frem og tilbake med livet.

Den jeg er, skal jeg ikke miste slik min mor gjør det hverdag. Seg selv når hun ser meg inni øynene og ser ikke det jeg ser. To små øynene full av lys men blinde for det jeg vil hun skal huske.

Jeg vil se mor i hennes rom. Et rom full av livet som har tørket ut fra minnet hennes men som hun kan oppleve det på nytt gjennom bilder, video, broderiene og mye musikk som hun så gladelig synger etter..

Jeg ønsker å fylle et helt rom full av henne. Bilder fra alle kanter fra elle steder og alle opplevelsene som hun kan huske eller er selv med.

Dette romme ville jeg ha skapt for min mor for og til og med din mor og til alle mødrene. Som en erkjennelsen på at de har et liv.

Integro

Mitt liv har vært og er, å reise. Jeg reiser og reiser.. på hvert sted, bor det en del av meg. På veien møter jeg en fortid som jeg desperat prøver å holde i og tar med meg hjem som minner. For, jo mindre jeg husker jo mindre er jeg. Mister jeg min fortid, mister jeg meg selv. Jeg er skapt av egne verdier erfaringer og minner. Men forsvinner minnene, forsvinner også alt ”det andre” og det som står igjen, er øyeblikket…

Ved å ta hånd arbeid og integrere det i klær til bruk, tar jeg i bruk ”minnene” ut i hverdagen. Noen av disse arbeidene, reder fra forfall ved å ta være å håndtere som et lite barn, med en myk hånd og stødig.

Klokkestrenger er ikke lenger velbevarte skatter som noen i ettertid arver og kaster i søppelfyllingen. De er til skue og bruk. For det som er skjult skal vises frem og det som synes kan sløres..

Underveis deler jeg ut noen bilder for å inspirere deg og for at jeg også, ikke skal glemme.

Integro- for å ikke glemme, det som skaper oss.

Come spring 2014

Remember me

”REMEMBER ME bygger på ”å ta være på våre egne spor og lære å være mer autonome mennesker ved bruk av egne hender. Jeg vil gjerne være med på å ”løfte opp” estetikken ved det som allerede finnes tilgjenglig. I denne settingen, forsøker jeg å kjøre sammen, mine egne røtter mot inntrykk gjort i Vietnam med en viss overflod av verdifulle materialer tilgjenglig i Norge, men som folk kaster. Denne gangen produserer jeg en kollesjon av anvendelig klær. Disse plagene, må brukes pent, for at de skal holde seg fine lengst mulig. Det krever en viss dannelse, å gå med de tingene jeg komponerer nå. Og jeg liker den tanken at jeg kan skape klær, som kan tvinge brukeren til å være mer ”forsiktig” med det de bruker.”
Kollesjonen er en miks av håndbroderte bluser fra 70 med heklerier og blonder fra Norge kombinert med sike shorts skreddersydd i Vietnam. Og integrering av disse materialene i hudfarget materialer, slik at de applikerte detaljene kommer frem som en form for kropps dekor med referanse til tattooværinger.