Lykken kommer fra himmelen

Vannet renner fra takket, treffer ”levada” kanten og lager en melodi som avslutter i små repeterende toner. Jeg skvetter av regner som treffer mot banan plantene. Det durer overalt, jeg hører ikke noe. Vannet som treffer taksteinene, sinkplattene, sement gulvet, metallstolene. Det er som om vi blir høytrykk spylt. Jorda  som har ventet på vann, siden i fjord, blir skylt bort mot havet som skifter farge fra det dypblå til det lysbrune.

Det er lenge siden jeg har hørt på regnet. Hadde glemt følelsene og angsten som møter meg når det regner og blåser. Vinteren er endelig kommet selv om det er september midtveis.

På en liten lørdags kjøretur treffer vi store steinblokker midt på veien. Skyene kjærtegner fjelltoppene og jeg prøver å fange det magiske øyeblikket der regnet gir seg. Jeg blir overveldet av den mektig naturen, ”ja, det er veldig vakkert her, men disse menneskene lever i konstant fare når det regner”. Busker og vekster, den naturlig fjell sikring er tørket inn, fjellmassene trekker inn vann på de stedene steinen er myk, den går i oppløsning, solide stein mister feste og raser ned på veiene.

Nå senker jordbrukerne skuldrene. Angsten for tørke er borte, men det overlappes av angsten for store vann masser som river med seg alt uten forvarsel.

Men vi er heldige. Heldige som kommer levende ut av lørdags turen. Ingen stein traff bilen og vi skyndte oss hjem etter å ha drukket Ginja i diverse styrker. Bror kjører, så jeg heler i meg alle de glassene bonden serverer for å gi meg en smak av det jeg skal kjøpe med meg hjem til Norge. Tar med en liten smak a Madeira, som er hetere enn hetvin. Kofferten pakkes med ost, chouriço og eukalyptus blader. Jeg kommer hjem om, mitt gamle hjem.

Det er stengt for kommentarer.