from Fear

The sounds have come back to fill the space this day with a so-called “orange alert” in the weather forecast. But some people have said its “red alert”                                                 … a piece of “hell” in this paradise island: Sounds, and more sounds. Sounds everywhere. Sounds all the time.                                                                                                             The water flowing in the stream, after heavy drops, is making me num, until the next time water smashes into everything with a scrubbing wind. Life gets washed soaked, and sometimes, taken away towards the sea.

It helped, to cover my head with a blanket and open my fear to my other brothers and sisters. We were not sure if it was the hill on front of us, collapsing or if it was thunder. But a bit relived when the lightning came trough. We never agreed what made us more scared, if it was the thunder, the lightning or the sea coming up. The bad weather usually passed, leaving us braver after sharing our fears.

«Flor do diabo»

“I let you walk in front of me. You seam more motivated when we do so. You are looking good, with your yellow hair stretching over your shoulders now. Its not looking like a crown any more, because the first thing you do when you open your ayes: is to comb it with water and fasten it with the bow you think is from your lost beloved but it is mine rally. This hair bow has more value if it belongs to someone that IS no longer.”

– Uuu..Uuu… Mariazinha…                                                                                                         – Senhora Conceição!? Bom Dia! vai andar?                                                                          – Estou indo. Mas de má vontade. Já disse que bordar e comer milho não quero mais. Andar?! Também  já andei que deu. E á hidro-ginástica, também já não vou mais.

Mother used to walk 2, or more hours every day for the last 20 years.                                       – You have, too high cholesterol.                                                                                              – But doctor, I walk all day at home, doing my house work!                                                    – That doesn’t count. And remember: Don’t walk in a hurry and avoid climbing stairs.

At the beginning the neighbours were suspicious of my mother, walking by their door everyday. They thought she was spying on them, to gossip around. But after a while their doctors also ordered them to walk to prevent heart and obesity problems.

– Before there was no need for doctors telling people to exercise. Very few people had cars, so walking up and down hills was part of everyday life, carrying their food supplies, walking to church and running to catch the bus. Now everybody has one or two cars and they drive everywhere.

 – Eu conduzo o meu filho á escola porque penso que ele não sabe chegar lá sozinho.             – Há é?!!! Pois eu tive de aprender. A minha mãe levou-me para escola quando tinha 12 anos. Mostrou-me o caminho para a escola, nem lá entrou e falou-me “tu agora segues o mesmo caminho de volta para casa.” Eu fiquei com receio, pois tinha de me arranjar sozinha. Mas no dia seguinte eu já sabia como chegar é escola e fiquei toda contente.

 – Os filhos pedem, agente dá.                                                                                                    – Só que agora já não há dinheiro para cobrir os custos do nosso novo estilo de vida.

– Éee!… estes jovens de hoje em dia não sabem fazer nada.

– Quando morrerem os velhos ficamos nós, que ainda sabemos o que é a vida, porque nós aprendemos com os nossos pais.

– Stakkars barn, som må jobbe. Barn arbeid er ulovlig.                                                         – Derfor slipper de å lære det vi måtte lære før. Barn i dag kan ikke så mye som vi kunne da vi var barn. De slipper å ha det så tøft som vi hadde før.”

De seks km jeg gikk daglig til og fra skolen har ikke gjort meg noen skade. Jeg fikk sterke bein og mye lek med de andre barna som også gikk til og fra skolen. Husarbeidet jeg lærte å gjøre fra jeg var 7 år gammel, ga meg selvtillit. Da mor spurte lærerinnen  min om jeg kunne få fri fra skolen, (for at mor måtte til byen og jeg var den eneste som kunne bli hjemme for å lage middagen til familien på tolv) følte jeg meg uunnværlig og viktig. Jeg var bare 9 år gammel og mestret voksne oppgaver.

Jeg fikk sjeldnt høre ”jeg elsker deg”, ”har du lyst?” eller ”så flink du er” dette, var allerede innbakt i opplæringen, tilliten og ansvaret jeg fikk fra de voksne.

Jeg lærte å like det jeg ikke likte og jeg lærte mye av å gjennomføre uønsket oppgaver.

Ser livre é sentir-se

Competente       Autónomo        Instruído        Assumido       Responsável         Bem Amado